Løsning for tidlig mobilisering

Mobilisering av kritisk syke pasienter i de kompliserte omgivelsene på intensivavdelingen kan være en stor utfordring for personalet. Tilgang til egnet utstyr, riktige prosesser og kunnskaper er ofte nødvendig for å støtte programmer for tidlig rehabilitering og mobilisering på intensivavdelingen. Vårt mål er å sikre at alle pasienter kan mobiliseres på et trygt og optimalt nivå i forhold til funksjonsnivået.

Mobilisering i sengen:
Hvis mobilisering utenfor sengen er kontraindisert eller alternativene er begrensede, finnes det metoder for å støtte rehabilitering og rekonvalesens for sengeliggende pasienter.

Pasientforflytning ut av sengen:
Ulike utstyrsalternativer for pasienthåndtering hjelper pleieren når det er behov for sideveis forflytning eller sittende  forflytning ut av sengen. 

Mobilisering utenfor sengen:
Uavhengig av om pasienten får ventilering, er prosessen med å få en pasient til å sitte på sengekanten en viktig del av den tidlige pasientevalueringen og den påfølgende utarbeidelsen av et strukturert rehabiliteringsprogram og en plan for å klare å sitte oppreist.

Hvis det er for vanskelig å sitte på sengekanten:
Prosessen med å klare å sitte på sengekanten kan av og til være krevende. Det gjelder særlig overvektige pasienter, pasienter med lavt aktivitetsnivå og svake pasienter, der man trenger fire eller kanskje fem pleiere for å flytte pasienten til sengekanten. Alternativt kan faktorer som dårlig tolerert luftvei, flere tilkoblinger inkludert femoralveneledninger, lavdose inotropisk støtte og ortostatisk hypotensjon føre til sikkerhetsbekymringer ved flytting av en pasient til sittende stilling på sengekanten.

Passiv stående stilling:
Den stående stillingen i Sara Combilizer kan brukes for pasienter med redusert Glasgow Coma Scale (GCS) eller ortostatisk hypotensjon eller for pasienter som er klare til å begynne mer aktiv rehabilitering. Dette er en utmerket metode for å øke aktivitetsnivået samtidig som man tilrettelegger for vektbelastning av de nedre lemmene, noe som bidrar til å forebygge leddkontrakturer og forbedrer styrken i bena. Stropper som støtter knær og torso gjør denne posisjonen svært stabil, sammen med anbefalt hodepute og hodestropper for bedre oppstøtting av pasienter med lav GCS.

Aktiv stående stilling:
Når pasientene klarer å sitte oppreist med minimal støtte og kan bevege bena mot tyngdekraften, er de klare til å starte med forsøk på å stå oppreist.

Gåtrening:
Når det er utarbeidet en plan for sittende stilling og pasientene daglig kan sitte utenfor sengen, helst ved flere anledninger, kan man gå videre til mer aktive øvelser, stående stilling og gåtrening.