Etter å ha levd ut drømmen om å være flyvende sykepleier i syv år, falt Teresa Switzer ut av helikopteret mens hun lastet inn en pasient. Hun ble hastet til akutten med sprukne ribbein, brukne bein i ryggen og noe nerveskade i et ben. Legene fortalte Teresa at hun aldri ville kunne jobbe igjen.
(Se hele videoen hennes nederst på siden)
Andre pasienter hadde nok mistet motet helt – men adrenalin-junkien fra Paris, Illinois i USA nektet å gi opp. Etter først å ha blitt satt tilbake av et par fartshumper, bodde Teresa mer eller mindre på fysioterapiavdelingen, hvor hun jobbet hardt og oppfordret fysioterapeutene til å presse og utfordre henne.
«Det var tøft å være den immobile pasienten, på den andre siden av gjerdet. Men etter seks måneder og mye hard trening var jeg tilbake i luften igjen.»
De første fasene av rehabiliteringen hennes innebar tøff lærdom om viktigheten av tidlig mobilitet. «I begynnelsen hadde jeg ikke lyst til å bevege meg fordi det gjorde så vondt. Jeg kom meg ikke ut av sengen raskt nok, så jeg endte opp med et trykksår. Heldigvis ble det ganske raskt bra igjen», sier Teresa.
«Jeg er overbevist om at sykehusoppholdet og rehabiliteringen min hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt tilgang til produkter som hjalp pasienter med å reise seg opp og komme seg ut av sengen.»
Da hun begynte å fly igjen, jobbet Teresa for det veldedige luftambulanseselskapet Grace on Wings. Deretter, etter mange år som sykepleier, begynte hun å jobbe hos Arjo i 2008. I dag er hun en del av Medical Affairs-utfallsteamet, som utvikler vårt program for trykksårforebygging. «Da en kollega fortalte meg om Arjo, skjønte jeg at dette er et selskap som hjelper mennesker i situasjoner som jeg har vært i selv – både som pleier og som pasient med redusert mobilitet. Å jobbe her passer perfekt for meg», forklarer Teresa.
«De sier at bevegelighet er livet, og jeg vet hvor sant det er. Jeg kan ikke løpe lenger, men jeg prøver å holde tritt med de tre voksne barna mine når vi går tur eller sykler.»
«Selv om jeg ble frisk etter ulykken, har jeg fortsatt smerter hver eneste dag. Men å være i bevegelse og føle at jeg hjelper andre, holder meg i gang», avslutter Teresa.