Tidsfaktoren med alternerende trykk

Målet med madrasser med alternerende trykk (AP) er å fjerne trykket under kroppen med jevne mellomrom ved å fylle og tømme en serie luftceller.

Dette bidrar til å balansere påføring og fjerning av trykk for å støtte vevsgjenvinning og muliggjøre reperfusjon av vev¹. Det etterligner også kroppens naturlige beskyttende miljø med regelmessige, spontane bevegelser.

Det er viktig at aktive madrasser gir trykkavlastning i lange nok perioder for å utgjøre en klinisk forskjell. De mest effektive madrassene er sannsynligvis de som klarer å holde trykket vekk fra kroppen så lenge som mulig².

Derfor er målet når man vurderer ytelsen til en aktiv alternerende madrass å oppnå lavere trykk over lengre tid.

Selv om AtmosAir Velaris er utformet slik at den kan tilpasses mellom aktiv og reaktiv behandling, er målet å oppfylle eller overgå ytelsen til en dedikert, aktiv madrass, for å tilby effektiviteten til en strategi med én madrass, uten å gå på kompromiss med behandlingen.

I uavhengige tredjepartstester ga AtmosAir Velaris full trykkavlastning ved korsbenet og hælområdet i betydelig lengre tid enn de andre testede madrassene³.

Når Velaris brukes som en aktiv alternerende madrass, bruker den vakuumteknologi til å komprimere og blåse opp luftcellene i en vekslende 1-i-2 cellesyklus. To lag med skum er innebygd i hver luftcelle, for å gjøre madrassen behagelig uten behov for et ekstra lag med skum mellom pasienten og luftcellene. Når cellene komprimeres, komprimeres skummet slik at man oppnår full trykkavlastning selv fra den sårbare hælen og korsbenet.

AtmosAir Velaris-systemet støtter en strategi med én madrass for å effektivisere protokollene og gi fullstendig trykkavlastning over lengre tid, og er en kostnadseffektiv løsning som bidrar til å støtte beste praksis innen forebygging av trykksår.

Finn ut mer om AtmosAir Velaris her, eller ta kontakt med den lokale Arjo-representanten for å bestille en demonstrasjon eller utprøving.

Litteratur

1. Y-K Jan, Brienza DM, Boninger ML & Brenes (2011). Comparison of skin perfusion response with alternating and constant pressures in people with spinal cord injury. Spinal Cord (2011) 49, 136-141
2. Mawson A.R. et al. Risk factors for early occurring pressure ulcers following spinal cord injury. American Journal of Physical Medical Rehabilitation. 1988: 123–127
3. Clark M (2021), Comparative Testing of Interface Pressure Performance of Seven Hybrid Surface Technologies Using a Weighted Mannequin (Arjo whitepaper).