Rehabilitering gjennom tidlig mobilisering etter kirurgi – din veiledning til å hjelpe pasienter til raskere restitusjon
I kjølvannet av COVID-19-pandemien står helsepersonell over hele verden overfor enorme etterslep når det gjelder operasjoner og behandlinger. Tiltak for å forkorte rekonvalesenstiden for pasienter ved å legge til rette for tidlig mobilisering, kan bidra til å øke pasientstrømmen på sykehusene.
Bruk av hjelpemidler under forflytning av pasienter er en effektiv måte å gjenvinne eller opprettholde mobiliteten på – og vi er her for å støtte dere hele veien. Vår veileder for rehabilitering bidrar til å styrke bevegelse, samtidig som den reduserer risikoen for skader hos pleierne.
Lav fysisk aktivitet under sykehusinnleggelse fører til tap av muskelstyrke, funksjonell ytelse og uavhengighet, så det er åpenbart at det å tilrettelegge for bevegelse på sykehus og pleieinstitusjoner har flere fordeler for pasienter og beboere. Mobilitet styrker verdigheten og selvstendigheten, og kan føre til bedre fysisk og mental velvære.
Men det medfører også store utfordringer for pleierne som hjelper pasienter og beboere med å bevege seg Muskel- og skjelettskader er fortsatt den viktigste årsaken til skader i helsevesenet, og 55–91 % av fysioterapeutene anslås å få arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser (WMSD) og én av seks gjør karriereendringer som følge av skade.1,2
«Det anslås at 55–91 % av fysioterapeutene får arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser.1,2»
Fokuset på fallforebyggende programmer er en annen faktor som har ført til utilsiktede konsekvenser for pasientens mobilitet, funksjonsevne og velvære.3 De har ikke blitt oppmuntret til aktivitet på grunn av oppfatningen om at forbedring av mobiliteten også øker antall fall. Studier viser imidlertid at denne oppfatningen er feil.4
Tidligere mente man for eksempel at å plassere en pasient i en lav seng var en universell løsning for å hindre fall. Det er det faktisk ikke. Når sengen er for lav kan den begrense bevegelse, og beboerne kan synes det er vanskelig eller umulig å komme seg ut av sengen uten hjelp.5
Når beboerne mister evnen til å reise seg fra sittende stilling uten hjelp, kan funksjonsuavhengigheten avta.6
Hjelpemiddelteknologi for pasientforflytning er din «mobilitetspartner»
Bruken av hjelpemiddelteknologi for pasientforflytning ved hjelp av behandlere støttes av retningslinjer for beste praksis, og reduserer faktisk risikoen for sykehuservervede skader. Under rehabiliteringsprosessen kan disse hjelpemidlene ses på som en «mobilitetspartner» for å legge til rette for funksjonell mobilitet, fremme pasientsikkerhet og redusere skader hos pleieren.1,2,7
Behandlere har rapportert at hjelpemidler for pasientforflytning økte mulighetene for terapeutiske aktiviteter og gjorde det mulig for dem å mobilisere pasienter tidligere i rehabiliteringsprosessen, sammenlignet med når de ikke har hjelpemidlene tilgjengelig.2
Selv om mobilisering og rehabilitering ofte anses som aktiviteter som håndteres av en behandler, finnes det også mange muligheter for alle pleiere til å integrere mobilitet i det daglige pleiearbeidet.8
Veiledningen vår – «Rehabilitering gjennom å styrke bevegelse» inneholder forslag til hvordan du kan hjelpe og forbedre tidspunktene for mobilitet, ved å introdusere teknologi som et hjelpemiddel i rehabiliteringsterapi.
Rehabiliteringsveiledningen vår er basert på Arjos Mobilitetsgalleri, og beskriver en rekke mobilitetsaktiviteter og hvordan disse kan tilrettelegges ved hjelp av hjelpemiddelteknologi. Her er noen eksempler på løsningene våre og aktivitetene de støtter.
ELEKTRISK SITTENDE-TIL-STÅENDE
Sara Plus® – elektrisk støtte til oppreising og stående
Sara Plus er et elektrisk stå- og oppreisningshjelpemiddel som er konstruert for å betjenes av én enkelt pleier. Sara Plus har avtakbar fotplate og gir støtte med en armstøtte og seil, og tilrettelegger for aktiv forflytning samt balanse-, stå- og gåtrening.
Når pasienten sitter på sengekanten, støtter Sara Plus bevegelser med varierende høyde, avstander og aktiviteter. Sara Plus oppmuntrer også pasienten til å stå og sitte selv, og til å ta del i funksjonelle aktiviteter som kan bidra til å forbedre den statiske og dynamiske balansen og vektoverføringen.
Denne aktive løfteren kan også brukes utenfor sengen. En pasient som støttes av Sara Plus kan for eksempel sitte på en gymball og delta i aktiviteter som fremmer balansen.
I gåsituasjoner støttet med Sara Plus gåseil og med armstøtten i riktig høyde for pasientstøtte, kan fotplaten fjernes for mobilitetsøvelser. Pasienten kan trygt sette føttene på bakken og mobilisere ved å øve på normale bevegelser.
Du kan også hjelpe pasientene med å øve på selvstendige bevegelser som fokuserer på stående balanse og vektbærende toleranse. For å gjøre dette plasserer du pasienten i oppreist stilling med Sara Plus for å oppmuntre vedkommende til å reise seg fra støtten til seilet.
IKKE-ELEKTRISK SITTENDE-TIL-STÅENDE
Sara Stedy® – for stødige sittende-til-stående-oppgaver
Sara Stedy er en ikke-strømdrevet enhet som bidrar til tidlig mobilisering ved at én enkelt pleier kan assistere sittende-til-stående-oppgaver for pasienter av ulike størrelser og med ulike kliniske vurderinger.
I en sitteposisjon støtter den kjernestabilitet og funksjonelle aktiviteter. Sara Stedy oppmuntrer også pasienten til å lene seg forover og starte ståbevegelsen med konsentrisk aktivering av bena og riktig vektoverføring.
Når pasienten drar seg opp til stående stilling, bidrar Sara Stedy til aktivering av musklene i mage, lår og underekstremitetene som fører hoftene forover til oppreist stilling.
TAKHEIS
Maxi Sky® 2 – Sikrer trygg, komfortabel og verdig forflytning
Maxi Sky 2 takheis gjør det mulig for én enkelt pleier å forflytte pasienter eller beboere uten manuelle løft. Dette reduserer risikoen for skade både for pleier og personen i heisen.
Takheisen Maxi Sky 2 muliggjør en rekke ulike aktiviteter. Noen eksempler:
Bruk av et reposisjoneringsseil i kombinasjon med en passiv heis kan bidra til å redusere innvirkningen på arbeidsflyten til pleieren ved rulling og vending av en pasient i sengen.⁹
Det er også mulig å utføre sittende aktiviteter på sengekanten eller utenfor sengen. Bruk av takheis med seil for gåtrening sammen med en gåstol kan gi ekstra støtte og trygghet når personen øver på å gå. Dette gjør at behandleren kan fokusere på å veilede aktiviteten, samtidig som han/hun sikrer riktig bruk av mobilitetshjelpemiddelet.
Det er viktig med opplæring i hvordan man kommer seg etter et fall for å muliggjøre selvstyring når pasienten kommer hjem. Disse aktivitetene kan gjøres ved hjelp av en takheis og et seil for gåtrening. Behandleren kan veilede pasienten til sittende eller stående stilling ved å følge et normalt bevegelsesmønster.
Aktiviteter i dagliglivet er meningsfulle for enkeltpersoner og en viktig del av rehabiliteringsprogrammer. Men det kan være vanskelig å øve på aktiviteter uten ekstra støtte. Ved å sørge for at pasientens føtter er på gulvet for å støtte normale bevegelsesmønstre, kan takheisen bidra til å forbedre statisk og dynamisk ståbalanse, vektbæring og gangeaktiviteter.
Et partnerskap som styrker mobiliteten
Alle Arjos løsninger er basert på vårt engasjement for å støtte behandlernes grunnleggende mål om å styrke mobiliteten og gjenopprette kvaliteten i pasientenes og beboernes liv.
Vi samarbeider med helsepersonell om å finne løsninger som kan bidra til å at man når behandlingsmål og kan gjennomføre aktiviteter, samtidig som man reduserer risikoen for muskel- og skjelettskader som kan være forbundet med mange fysiske behandlingstiltak. Rådgivningsprogrammene fra Arjo, som for eksempel Arjo Move, gir helseinstitusjonen positive og målbare resultater når det gjelder kvalitet, klinisk, drift og økonomi. Et partnerskap med oss baner vei for å frigjøre potensial og en bærekraftig kultur som finjusterer eksisterende prosesser og effektivitet for bedre pasientutfall, økt velvære for helsepersonellet og økonomisk optimalisering.
Litteraturliste
1. Daragh A, et al. Safe Patient Handling Equipment in Therapy Practice: Implications for Rehabilitation. The American Journal of Occupational Therapy. 2013; 67(1):45-53.)
2. Cromie JE, Robertson VJ, Best MO: Work-related musculoskeletal disorders in physical therapists: prevalence, severity, risks, and responses. PhysTher 2000, 80(4):336-351. 3. https://www.who.int/disabilities/care/rehabilitation_guidelines_concept. pdf Åpnet 15.10.2020
4. JAMA Intern Med. 1. juni 2017; 177(6): 759–760
5. Haines, T.P., Bell, R.A. and Varghese, P.N. (2010), Pragmatic, Cluster Randomized Trial of a Policy to Introduce Low-Low Beds to Hospital Wards for the Prevention of Falls and Fall Injuries. Journal of the American Geriatrics Society, 58: 435–441.
6. Hughes, M. A., Schenkman, M. L. (1996). Chair rise strategy in the functionally impaired elderly. Journal of Rehabilitation Research & Development, 33(4), 409-412.
7. European Pressure Ulcer Advisory Panel, National Pressure Injury Advisory Panel and Pan Pacific Pressure Injury Alliance. Prevention and Treatment of Pressure Ulcers/Injuries: Clinical Practice Guideline. The International Guideline, Emily Haesler (Ed.)EPUAP/NPIAP/PPIA:2019. Section 8: Repositioning and Early Mobilisation Recommendation 5.6 Repositioning Techniques. Side 121
8. Alzheimer's Society of Canada (2020)
9. Wiggerman N., Zhou J., McGann N. (2020). Effect of repositioning aids and patient weight on biomechanical stresses when repositioning patients in bed, 2020. https://doi.org/10.1177/0018720819895850. Nedlastet 15.10.2020
